Facts & Funfacts om Istanbul

Solnedgang over Golden Horn

Istanbul er en gedigen by. Under følger noen fakta om byen. Noe vet du kanskje fra før, mens noe kanskje er nytt for deg?

  • 16 millioner innbyggere
  • 20.000 taxier i byen
  • 4.5 millioner katter i byen
  • 100 ferger
  • 3000 moskeèr
  • 39 distrikter
  • Bygget på 7 høyder slik som Roma
  • Trodde du tulipaner kom fra Nederland? Feil; de kommer fra Istanbul
  • Eneste byen i verden som ligger på 2 kontinenter
  • Byen har vært hovedstad i mange imperier, men Tyrkias desidert største by er ikke det lenger; det er Ankara
  • Grand Bazar er verdens største overbygde marked, med nesten 4000 butikker
  • Agatha Christie skrev «Mordet på Orientekspressen» på Pera Palace Hotel i Istanbul
  • Det er vanlig med snø i Istanbul; gjennomsnitt de siste årene har vært 50 cm
  • Istanbul har vært til stor inspirasjon for flere forfattere; Paul Theroux, Ernest Hemingway og Orhan Pamuk
  • Istanbuls undergrunn er verdens tredje eldste, fra 1875
  • Istanbul var kulturhovedstad i 2010, men har aldri avholdt Olympiske leker.

«Makta i drakta»

Forfatter: Erik Grasaas – Stavenes

Tittel: Makta i drakta

Forlag: Cappelen Damm

Utgitt: 2024

Vurdering: 4/10

Dette var en bok jeg hadde store forventninger til. Fotball er kultur, sterke følelser og motsetninger. Boken ble lest på en avslappende tur til Hurghada i Egypt. Hvordan gikk det med forventningene? Desverre; de var desverre ikke i nærheten av å bli innfridd.

Forfatteren er utenriksreporter for Klassekampen, og er selv Manchester United supporter. For en leser som er Høyre mann og Liverpool supporter er dette kanskje et dårlig utgangspunkt. Bokomslaget proklamerer at dette er en bok som skal formidle hva dagens internasjonale toppfotball fortelle oss om verden vi lever i, om oss selv våre egne lengsler.

Jeg føler forfatteren forsøker å gape over for mye. Til å være en såpass kort bok spenner den over for mange kamper, litt for lite følelser og litt for mye overfladisk storpolitikk. Jeg hadde forventet enda større fokus på rene «hatoppgjør». Kjærligheten og hatet blir for lite fremtredende. Boken bærer også preg av en del banale floskler.

Jeg skulle ønske boka hadde formidlet hatoppgjørene, følelsene, bakgrunnen for kjærlighet og hat til klubber. Det å kunne få trukket historiske linjer. Hva med formidling av tiden med «Hooligans»? Boken tror jeg hadde tjent på å gå dypere i materien, i stedet for å favne så bredt som den gjør,

Men for all del; boken ble lest ferdig i stedet for å havne i bokhylla halvlest!

Lykkeindeksen 2024

I mars 2025 ble lykkeindeksen for 2024 klar. For syvende år på rad ble Finland landet i verden med den lykkeligste befolkningen. Om lag 150 land er med i undersøkelsen foretatt av FN. Indeksen er en skale der innbyggerne vurderer ulike faktorer som bygger opp under lykke eller glede i livet. Faktorer som inntekt, forventet antall elveår med god helse, omsorg fra nære når de trenger det, frihet til å leve det livet de ønsker, generøsitet basert på om folk gir penger til veldedige formål og hvor mye korrupsjon befolkningen ser for seg at det er. Dette er de 6 faktorene som inngår i vurderingen.

De 10 lykkligste land i verden er:

  1. Finland
  2. Danmark
  3. Island
  4. Sverige
  5. Nederland
  6. Costa Rica
  7. Norge
  8. Israel
  9. Luxembourg
  10. Mexico

I Norden er det altså nordmenn som er minst lykkelig. Noen overraskelserdukker også opp på topp 10 listen. Hvem skulle tro at Costa Rica havnet foran Norge? Og hvorfor i all verden er israelere som fantastisk lykkelige?

I den andre siden av skalaen finner vi land som Afghanistan, Sierra Leone, Libanon, Malawi og Zimbabwe. Det er vel land de fleste ikke er sjokkert over å finne i bunnen.

Hurghada – Vinteravbrekk på All – Inclusive

I 2025 ble det årlige vinteravbrekket til sol & varme snekret sammen i hui og hast. Antakelig litt for kjapt. Det ble All – Inclusive i Hurghada, Egypt. For all del, All – Inclusive har sine fordeler, men selv blir jeg fort rastløs. Men det ble da et fint avbrekk fra vinter & kulde

Noen bilder fra hotellet

Hotellet, Grand Palace Hotel», var imidlertid veldig fint. Jeg fikk et stort og fint rom med en terrasse, ypperlig for en øl med ei bok i handa eller musikk på øret. Hotellet hadde de vante bufetene, men hadde også ulike a la carte restauranter. Men det var ingen gourmetfølelse av den grunn. Det var tilhørende strand og flere fine bassenger. Men rastløsheten tok overhånd. Jeg måtte ut!

Heldigvis var det noen greie uteområder utenfor hotellet. Men det er ganske slitsomt. Egypterne er ufint pågående. Gi dem lillefingeren, og du er snart både uten både hånd og arm. For å unngå å bli slept inn i butikker og boder, er eneste måte å kikke ned i bakken, og ignorere dem. Det er jo synd, for det er ikke slik man ønsker å bli oppfattet som norsk turist. Men de kan takke seg selv.

Dette hyggelige stedet ble et slags stamsted. Serverte øl i karaffel, og det var ikke lett å drikke av. Primark-butikken var vel neppe ekte…

Hurghada sentrum lå kun en 10 minutters taxitur unna. El Mina Moskèen er virkelig et praktfullt verk. Sheraton Road var den dominerende handlegata. Men den var utrolig masete. Den moderne promenaden langs havna var veldig fin. Mange fine restauranter og barer. Restauranten The Lodge var fantastisk! Autentiske Egypt var det ikke, men nydelig å være borte fra hotellet. Under er det noen bilder fra Hurghada sentrum:

Siste dagen før hjemreise ble benyttet til en dagsutflukt til Luxor. En lang dag med kjøring gjennom ørkenlandskap, og langs Nilen, ble toppet med besøk både i Karnak – tempelet og Kongenes Dal. Fantastisk flott å se. Under er noen bilder fra denne turen: